blogg.no » Karoline H

I'm sick and tired..

Of always being sick and tired..

At jeg trengte å komme meg bort fra Oslo er det ingen tvil om.
Likevel er jeg så sliten og trøtt at jeg egentlig bare kunne slengt meg ned i senga mi og stengt meg inne på rommet, for ingenting ville igrunn utgjort noen forskjell.
I Tyrkia spiste jeg jo så vidt og søvn var fremmedord.
Lett er det derfor ikke å komme hjem til en større matlyst, men med en mage som vrir seg hver gang den får mat.
Søvn blir det heller ikke mye av når valpen din bestemmer seg for å stå opp klokken seks om morningen.
Jeg føler igrunn med naboene på Voss som ble møtt av tidenes mest ufreshe tryne når de så ut av vinduene sine idag morges..
Har vært i Bergen idag, vært på visning med bror og for øyeblikket befinner jeg meg hos fetteren min.
Tok en powernap tidligere på kvelden, noe som gjør at jeg for øyeblikket ikke får sove.
Noen som vet om noe som hjelper på en vrang mage?
Siden Tyrkia har magen nektet å ta til seg noen mat uten at den like fort som den kom inn vil ut igjen..

You asked, I answered


Varför likte du inte Turkiet? :) Är det för att dem är så jobbiga där mot turister? Jeg misliker Tyrkia sterkt fordi det er et utrolig masete land og fordi en VELDIG stor del av den mannlige befolkningen der har NULL respekt for kvinner.
beste hunderase ? Ah, den er vanskelig. Burde kanskje si chihuahua siden jeg selv har det?
hva er de insektene som ser ut som flyvende kakkerlakker, egentlig? Mosqito eller noe? Ekle som f...
Hvorfor blogger du? (: Stort ytringsbehov!
Tyrkia er jo den fineste sommerplassen jo :) så teite dere er og ikke liker Tyrkia?????Hva var det som var så gæle med Tyrkia da? 
1. Tyrkia er IKKE den fineste sommerplassen. 2. Du hadde ikke likt Tyrkia om du var med oss du heller. 3. Mannfolka, selgerne og ghettostrøket vi bodde i.
TYRKIA er et fint land! det er ikke noe galt i å reise dit ? Reiser du til Alanya finner du ikke mye fint.
spørs akkurat hvor du har vært ? Alanya
Kan du legge ut en video av Amanda? Klart det!
Valgte du navn selv eller var det oppdretter som gjorde det? Stod mellom mange navn, men navnet fikk jeg velge selv!
Når skal jeg få møte henne? Så fort vi er hjemme igjen!
Hvilke blogger leser du? Jeg leser veldig få blogger.. Men Christine Lövendahl, Kjetil "The Giant" & Camilla Sundby
Hvilken dag skal man spise taco på? (haha) Lørdag vel!
Hva tror du at du skal gjøre etter vgs? Flytte til Spania ett år, så å gå på høgskolen!
Hva er planene for fremtiden? Studere journalistikk og få en jobb innenfor media.
Hvor henter du inspirasjon fra? Overalt, andre blogger, andre mennesker..
Hvis du hadde fått en time til å gjøre hva du ville, hva hadde du da gjort? :) Da hadde jeg møtt Jared Padalecki, sjarmert han i senk og tatt han med meg hjem!

I could really need a wish right now


Jeg vil reise vekk, men jeg vet ikke hvor.
Jeg vil gråte, men jeg vet ikke om jeg klarer å stoppe tårene.
Det virket så lett å reise bort fra alt, få tankene forflyttet, tenke på noe helt annet.
Likevel tenkte jeg på deg minst like mye som jeg ellers gjør.
Mest av alt har jeg lyst til å skrike til deg, fortelle deg hvor mye jeg hater deg.
Jeg har lyst til å stå ansikt til ansikt og si akkurat det jeg mener.
Likevel vet jeg at sjansen er borte, jeg vet at det er for sent.
Jeg kan si jeg har gått videre, for jeg prøver å innstille meg på akkurat det hver dag.
Men noe i meg sier at alt vi har er verdt alt sammen, absolutt alt sammen.
Jeg vil gå tilbake til den dagen du spurte hva jeg følte for deg, jeg ville svart annerledes.
Følelser viser jeg sjeldent, likevel vet du innerst inne hva jeg føler.
Du vet innerst inne at jeg hater det når du prøver å gjøre meg sjalu.
Du vet innerst inne at jeg har lyst til å fortelle deg at du har feil og jeg har rett.
Du vet innerst inne at jeg bare har lyst til å holde deg i hånden og se inn i øynene dine.
Du vet innerst inne at jeg ikke kommer til å gi opp uten å kjempe først.
Men du vet også innerst inne at når det nå har gått så lang tid mellom sist vi snakket..
Så må du ta intiativet om vi noen gang skal klare å få det til å funke..

Aldri mer Tyrkia!


På slaget 20.00 igår landet flyet mitt på Gardermoen.
Det vil si at på slaget 20.00 igår var jeg gladere enn jeg har vært på leeeeeeeenge.
Tyrkiaturen ble ikke som jeg hadde trodd, men joda har jo kost meg litt.
Fått litt farge har jeg også.
Men jeg har ikke ord for hvor deilig det var å lande på norsk jord, se familien igjen og møte Amanda som nå fotfølger meg uansett hvor jeg går. Jeg har savnet valpen min!
Det er mye som skal pakkes ut, det er turer som skal gåes med Amanda og det er mennesker som skal treffes.
Så imens jeg gjør alt jeg må så kjører jeg på med en spørsmålsrunde.
Spør meg om hva som helst!
Du kan få spørre om alt fra hva jeg spiste til frokost til hvem jeg har planer om å gifte meg med!

My last days

Jeg har vært i hundebursdag til Emily!
Emily fikk da hilse på Amanda for første gang, noe som gikk veldig bra..

Jeg har hilst på Even igjen

Vi har hatt besøk av Onkel, Eirin og Simon


Pakket LITT til Tyrkia har jeg også gjort.
Isabelle som var ferdigpakket for en måned siden trodde ikke på at jeg hadde startet pakkingen, så hun kom faktisk på døra for å sjekke ut det hele.
Når pakker dere ferdig før dere skal på ferie?
De siste klærne er jo blitt vasket nå. Vi reiser jo ikke før imorgen ettermiddag.
Føler vi har god tid jeg!

Dager som er fine, dager som er kjipe!


Sist jeg stod opp 6.30 var lenge før ferien, lenge før lærerne fant ut at de skulle gi oss ferie lenge før den egentlig startet.
Amanda holder meg våken til langt på natt og vekker meg nærmest før solen står opp.
I starten var det litt slitsomt at hun krever oppmerksomhet 24/7 men nå er det bare kos.
Hun er ikke så altfor glad i å sove alene, så nå ligger hun i sengen sin ved siden av meg.
Hvem vet hvordan man får en hund til å elske buret sitt?
Det er lett å forstå at hunden ikke vil være i buret sitt, men hun må jo nesten bli vant til det når jeg skal på skole og mamma skal på jobb, så hun ikke skader seg.
Den hunden er forresten VELDIG elskbar.
Hun trekker gutter (og altfor mange jenter), hun elsker å kose og hun... har fått meg til å starte å spise frokost!
Jeg ELSKER forresten å ha ferie.
Grilling, bading, soling.. gode venner, god musikk & godt vær!
Nå skal Amanda og jeg leke litt før vi møter Isabelle og Rebecca.
Håper alle nyter ferien og at dere i Oslo overlevde etter nattens lyn, lys og lyd show!

Jeg er blitt mamma!

I dette øyeblikk ligger jeg med verdens vakreste skapning på magen.
Vi er begge utslåtte etter en laaang dag, en velig laaaaaaang dag!
Amanda skulle komme kl 8 idag morges og det var ALTfor tidlig for meg.
Hun kom ikke før i 10 tiden, men har likevel hatt en hektisk dag.
Mamma kjørte oss til Vækerø så familien fikk møtt Amanda.
Amanda har vært veldig populær idag.
Jeg trodde bare gutter med chihuahua tiltrakk seg jenter (selvom de fleste gutter med en chihuahua ikke helt er de guttene som faller for jenter).
Amanda derimot har allerede blitt en populær jente, eller liten rotte som mange har kalt henne.
Verdens søteste rotte da selvfølgelig..

Amanda møter mammaen sin igjen for tredje gang..

Amanda hilser på bestemor..

Nå skal vi sove litt!

I hope you find it


And I hope you find it, what you're looking for..
And I hope it's everything you dreamed your life could be
And so much more
And I hope you're happy, wherever you are
I wanted you to know that..
And nothing's gonna change that..

Det er lett å spørre seg selv hvorfor man aldri kommer over et menneske når man selv helst vil det.
Du har prøvd å redde alt dere har hatt, alt dere er og alle minnene.
Selvom du vet det vil ende med det samme som det alltid gjør.
Du fatter ikke hvorfor du prøver, du skjønner ikke engang hvorfor du ofrer han en eneste tanke.
Alle de gode minnene veier opp mot de dårlige.
Du glemmer krangler, du glemmer at han har såret deg, fordi du selv føler at akkurat han er den rette for deg.
Helt til den dagen du faktisk gir opp.
Du har på ingen måte glemt han, du ofrer han en tanke hver eneste dag. Faktisk flere ganger om dagen.
Like mange ganger som du ofrer han en tanke så forteller du deg selv at du er helt ferdig med han.
Men du blir ikke ferdig med han, for du vil fortelle han alt.
Du vil fortelle han hva du føler, du vil skrike ut hva han har gjort med deg, du vil fortelle han at han er grunnen til at du sitter oppe hele natta og tenker uten å snakke til han, fordi du ikke vet hva du vil si.
Men egentlig vet du helt hva du vil si, for du har tenkt på det hver dag i evigheter.
Du tør bare ikke fortelle han alt du har på hjertet, du har ikke mot. Fordi du er redd for å bli såret.
Aller helst vil du bare skrike det ut, snu deg og aldri se deg tilbake igjen.
Til du innser at du har to valg;
Enten forteller du han alt du har på hjertet... Eller så dropper du det og kommer over han en gang for alle.
Selvom du har mye på hjertet, så er det kanskje like greit å la det ligge.
For du vet han kan bruke det mot deg og du vet at du kommer til å angre på det rett etter du har sagt det.
Likevel så gjør det kanskje så du faktisk blir ferdig med det, alt sammen.

Kjære gud, gi meg helg!


(Foto: Weheartit )

For min egen del tror jeg at det er like greit at formen ikke er helt på topp om dagen.
For om jeg skulle beveget meg ut døra, så tror jeg at jeg ville gjort det alene.
Vennene mine er nemlig ikke helt enig med meg når det gjelder VM.
Jeg prøver derimot å bruke dagene på å sove, så helgen kommer fort.
Da hjelper det derimot ikke at Isabelle er våken tidlig hver bidige dag og vekker meg.
Burde vel kanskje takke henne for at hun får meg opp og at hun drar meg med på stranda så jeg hvertfall har litt farge før vi reiser til Tyrkia.
Imorgen skal jeg ha kvalitetstid med mamma og se på den nye Twilight filmen med mamma, før jeg på fredag setter kursen mot Sverige med pappa.
Vet det er rart å si med tanke på at jeg har ferie.
Men jeg gleder meg som en liten unge til helg! Er det flere som gleder seg?

Noen tanker rundt selvmord..


Jeg mente før at det å ta selvmord er egoistisk med tanke på de som sitter igjen, likevel forstår jeg hvorfor mange tar det.
Noen vil kalle de som tar selvmord svake, jeg vil kalle dem sterke.
For de menneskene må ha hatt noen utrolig forferdelige problemer og faktisk har de så mye mot at de klarer å ende det.
Jeg har selv aldri tenkt tanken på å ta livet mitt, noen gang.
Likevel har jeg selvfølgelig som mange andre lurt på hvor mange som ville brydd seg om jeg døde.
Som så veldig mange andre så har livet mitt sine nedturer og oppturer, likevel er jeg fast bestemt at det er en mening ved alt og at alle oppturene ved livet er verdt nedturene.
De menneskene jeg til tider kan være sintest i verden på, er også de menneskene som jeg er mest glad i.
Jeg ville aldri klart å tatt mitt eget liv, med tanke på hva jeg hadde etterlatt meg.
ALLE har sine dårlige dager, ALLE har sine problemer.
I det siste har det vært veldig mange unge mennesker som har tatt sitt eget liv synes jeg..
Og det jeg synes er merkelig er at folk først bryr seg etter at mennesket er borte, det er da alle plutselig bryr seg.
Mange mener det å ta sitt eget liv er siste utvei, jeg mener dette er feil.
Uansett hva som skjer, vil det være noen der ute du kan snakke med.
Jeg dømmer ingen, for jeg vet at jeg ikke burde klage over mine små problemer når det er mange som har det mye verre enn meg.
Jeg synes bare folk skal starte å bry seg, før noen faktisk tar livet sitt.
Det er kanskje ikke lett å vite når noen dør, og jeg dømmer heller ingen bestevenner eller familie som har mistet sine nære og kjære. Jeg dømmer kun de som plutselig bryr seg etter noe har skjedd.
Noen ganger trenger noen bare en bekreftelse på at de betyr noe, en bekreftelse på at noen er glad i dem, en bekreftelse på at alt kommer til å ordne seg tilslutt.
Jeg synes også det skal være en vekker for alle som bryr seg selvom de ikke engang kjente mennesket, det at vi burde bry oss mer om de rundt oss.
Selvfølgelig har jeg mine dager hvor jeg vil grave meg ned og bare gjemme meg bort, men jeg vet jeg har venner og familie som uansett vil være der.
Les mer i arkivet » Juli 2010 » Juni 2010 » Mai 2010
hits